Småbarnsforeldre forteller

Mette aka @spisoppmaten

Mette Nygård Havre er 45 år, mamma til Oskar 11 år og Matilde 13 år, gift og bor i Bergen. Hun er daglig leder i Grønne verdier og folkebevegelsen Spis opp maten, og aktuell med boken Spis opp maten. Her kan du blant annet lære om matsvinn, hva en matredder er, få Mettes beste matreddertips og forslag digg restemat. Visste du at matproduksjon står for 1/3 av den globale oppvarmingen og at vi kaster 20-30 prosent av maten som produseres? Så kvitt deg med datoskrekken og bruk sansene – det meste av mat er nemlig «best før, ofte god etter». Og det er selveste Mette som har presset igjennom denne nye og fornuftige merkingen av maten. Hatten av for henne!

Matsvinn og matredder

Hva er matsvinn?
Matsvinn er all den spisbare maten som kastes i avfallet.

Hva er en matredder?
En matredder er en person som spiser opp maten han kjøper inn. Det er en person som er flink til å bruke sansene; se, lukte og smake. Viktigst av alt; en matredder er en person som er flink til å motivere dem rundt seg til å redusere matsvinnet.

Hvordan blir man en matredder?
Det kan man bare bestemme seg for å bli ved at man setter seg noen konkrete mål. For eksempel ved at man vil innføre en restemiddag i uken og dermed redusere eget svinn. Eller at man bestemmer seg for å bli flinkere til å ta med matrester til lunsj eller redde kjip frukt fra å kastes. Her er det mye man kan gjøre, men det viktigste er å bestemme seg for å bli mer bevisst hvilken mat man har og at den skal spises opp.

Hvorfor bør man bli en matredder?
En matredder påvirker både klimaet og sin egen lommebok positivt. For det første, du kan spare mange penger på å være en matredder. Ved å handle nedpriset mat på butikken, men også ved å spise opp det man handler inn. I dag kaster vi 22 milliarder kroner i avfallet i Norge hvert år bare fordi at spisbar mat kastes.

Men den viktigste grunnen til å bli en matredder er at matproduksjon har stor påvirkning på global oppvarming. En tredjedel av verdens utslipp kommer fra matproduksjon. Det kjipe er at etter at maten er produsert så kaster vi 25-30 prosent av den. Det sier seg selv at slik kan det ikke være.

Det er også mange i verden som ikke får all den maten de trenger hver dag. Ja, selv i Norge lever 500 000 personer under fattigdomsgrensen. De sliter med å ha nok penger til å kjøpe maten de trenger. Så vi bør alle bli matreddere og ikke minst sørge for at maten fordeles bedre enn i dag.

Hva er dine beste matreddertips?
1) Lag handleliste og en ukesmeny. Det sparer deg for tid og penger og det redder masse mat fra å bli kastet.

2) Bruk sansene; se, lukt og smak. Kvitt deg med datoskrekken!

3) Innfør restetorsdag. Denne dagen spiser du de restene du har i kjøleskapet. Da får du også bedre oversikt over hva du har tilgjengelig.

4) Ta med det restemat til lunsj.

5) Kjøp nedpriset mat og redd de single bananene. Vi kaster 60 000 bananer i Norge hver dag. 60 000! Mye av grunnen er at folk vil ha en klase og ikke de som ligger der alene. Det må vi gjøre noe med.

6) La det gå sport i å være en matredder. Bruk Too Good To Go-appen og gjør det gøy på hjemmebane å se hvem som er best til å spise opp det de forsyner seg med. Da får du hele familien med.

Hvordan kan en spare penger ved å være en matredder?
Ved å kjøpe nedpriset mat kan man spare masse penger. Ved å lage ukesmeny kan man kjøpe inn råvarer som man bruker flere ganger gjennom en uke. Ved å passe på at man spiser opp alt maten man handler inn. Kasting av mat = kasting av penger i avfallet.

En familie i Bergen sparte 30 000 kr i fjor fordi de bevisst handlet nedpriset mat hver uke.

Best før, ofte god etter!

For en bragd, fortell hvordan du fikk det til!
Jeg fikk til endringen Best før, men ikke dårlig etter som Q-meieriene først merket om til. Deretter Tine meierier, Prior med flere. Jeg så at forbrukerne trenger mer informasjon for å forstå datomerkingen og for å kvitte seg med datoskrekken. Da kom jeg opp med denne setningen. Jeg utfordret Q og Tine og Q tok utfordringen på strak arm. Skikkelig kult av Q-sjefen Bent Myrdahl. Da de merket om ble de andre matprodusentene «presset» til å følge etter. Men så var det noen matprodusenter som ikke turde å skrive «men ikke dårlig etter». Dermed bestemte store deler av matindustrien å merke med «Best før, ofte god etter. Men dette kom jo som et utspring fra det jeg startet. Det er jeg stolt over. Det utrolige er at nå merkes mat om også i Sverige, Danmark og Tyskland. Tenk at innspillet fra meg og familien skulle få så store ringvirkninger! Det beste med det hele er at Matvett har gjort en undersøkelse hos forbrukerne som viser at den nye datomerkingen har påvirket mange til å droppe datoskrekken.

Kan du forklare forskjellen på best før og siste forbruksdag?
Best før er mat som også kan spises etter dato. Butikkene har også lov til å selge den etter dato. Da helst nedpriset. Siste forbruksdag merkes på mat som kan bli helsefarlig etter dato. Denne maten har butikkene ikke lov til å selge etter dato. Men det er verdt å merke seg at Gilde og Nortura har merket om en del kjøttvarer fra Siste forbruksdag til Best før. Fordi kjøttet også kan spises etter dato.

Restemat

Hva er ditt beste tips når det gjelder restemat?
Ikke tenk på restemat som annenrangs mat. Restemat er kanongodt og masse mat er bedre dagen etter du har laget det. Bare tenk på lasagnen for eksempel. Tenk også på at restemat er supert i en travel hverdag. Jeg elsker å komme hjem og så kan jeg varme opp rester. Husk også at masse restemat kan trylles om til nye retter.

For mye spaghetti – hva lager man?
Har du laget for mye spagetti så lager du spagettimuffins. Det er så godt!! Finn frem en saks og klipp spagettien i kortere biter. Rør inn kjøttsausen og to egg sammen med spagettien. Fordel røren i muffinsformer og sett de i ovnen på 180 grader i 15 min. Ta dem ut og la dem avkjøle. De er supergode i matboksen eller som turmat!

Restepai?
Restepai er jo den ultimate restematen. Alt går i en pai! Her kan du både lage middagspai av slappe grønnsaker og en søt dessertpai av kjip frukt. Dette har jeg oppskrift på i boken min «Spis opp maten».

Hverdagsliv

Hvordan er en typisk middagsuke for dere?
Vi begynte etter skolestart å lage ukesplan for middager. Det var så deilig for da visste vi hva vi skulle ha hver dag. Ingen uenigheter for alle hadde vært enige om å lage planen. Vi pleier også ha en til to restemiddager. Gjerne både mandag og alltid på restetorsdag. Jeg prøver å tenke at råvarene skal vare til flere ting. Rester av torsk og poteter kan bli til fiskegrateng eller plukkfisk. Barna elsker å ha med rester av suppe på termos på skolen. Selv liker jeg også å ha med meg rester til lunsj. Men jeg er heldig, jeg er glad i å spise kalde rester. Det er jo ikke alle som er glad i det, men da kan eventuelt en mikro fikse det raskt.

Hvordan er en barnebursdag hos dere?
De siste årene har vi hatt fullt fokus på at vi ikke skal bruke engangsemballasje – heller ikke i barnebursdag. Vi har til og med linservietter som brukes i alle besøk. Muffinsformene er av silikon og brukes på nytt og på nytt. I min datters 12 årsdag serverte vi lapskaus. Da reddet vi nedpriset svinekjøtt og pølser på butikken og laget lapskaus. Barna elsket det. Jeg prøver også å ikke lage for mange kaker og muffins til dessert. Barna vil ikke alltid ha så mye av det. Har du masse igjen av kaker og muffins så er faktisk et tips å sende med barna litt rester hjem. Noen foreldre blir veldig glad for det. Når vi har familiebesøk så gjør vi alltid det. Min familie sier aldri nei takk til å ta med seg litt rester.

Tips

Forslag til raske barnevennlige middager:
Kutt opp middagspølser og tre spagetti igjennom pølsene og legg dette sammen i kokende vann. Det blir en artig middag der pølsene ser ut til å ha fått langt hår. Server en deilig mos til som er en blanding av poteter, gulrøtter og gjerne litt selleri.

Fiskegrateng som du har laget dagen før. Lag en stor porsjon slik at du kan fryse ned.

Lag lapskaus om søndagen – lag en stor porsjon som du også kan fryse ned. Da går det så fort å tine og varme opp!

Hos meg er det ett av barna som elsker omelett og en som ikke liker det. Men det er også en rask og god middag som du kan hive forskjellige rester oppi.

Din beste oppskrift:
Barna mine jubler når jeg lager bananlapper til frokost. Mange tenker at det er stress og tar tid. Men det går fortere å lage bananlapper enn du tror. Visp tre egg, ta i 2 dl havregryn, 2 dl mel (gjerne litt grovt), 3 dl melk og mos inn 2 brune bananer. Disse er også gode i lunsjboksen. Vil du gjøre dem enda sunnere så bytter du ut bananene med noen never med spinat. Da må du kjøre røren i en blender. Da lager du grønne lapper som vi kaller for Hulken-lapper. De er gode med både søtt og salt pålegg.

Har familien din noen hyggelige tradisjoner?
Vi liker å lage pizza sammen. Det er mannen min som er pizzaeksperten. Alle har sin egen bunn og får ta på det de ønsker. Det er veldig hyggelig og godt. Her kan barna være med fra de er små og lage til pizzaen. Etter hvert som de blir større kan de bidra mer og mer. Til slutt lager de pizzaen selv – eller det drømmer jeg om da! Hjemme hos meg har jeg sluppet barna til på kjøkkenet fra de var veldig små. Det mener jeg er viktig. Både for matglede og ikke minst for respekten for maten.

Beste ”småbarnshack”
Vi elsker å bruke isbitbrettet til å redde mat. Det kan være alt fra yoghurtrester til smoothierester. Vi fryser også litt slappe blåbær sammen med vann i isbitbrettet. Barna synes det er gøy å få isbiter i drikken der det er bær frosset inn i isbiten!

Ellers elsker barna å fryse smoothien de lager i ispinneformer. Det er så godt! Og ja, mine barn er blitt så store nå at de fikser smoothien både til seg selv og oss foreldre.

Andre ting du tenker at andre småbarnsforeldre kan like å lese om?

Jeg syns du har fått med masse spennende her med spørsmålene dine. Jeg vet at de som har de minste barna sliter med at de svinner en del fordi de kanskje kjøper inn noe som ikke faller i smak hos barnet. Det tror jeg dessverre er en fase vi alle må igjennom. Det er viktig å huske at masse mat kan fryses ned. Om ikke de liker det i dag, så kan det være det faller i smak om et halvt år.

Les om andre småbarnsforeldre her.

Følg Mette på Instagram her. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *